> Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
At Oslo kommune eier bygg og dermed subsidierer atelierer til kunstnere er vel og bra. Men det forutsetter at de klarer å forvalte lokalene sine på en mye mer effektiv måte enn det som er tilfelle i dag.
Disse byggene får ikke stå tomme. Men nå gjør de nettopp det, og samtidig tvinges vi som kunstnere ut av indre by, og må finne private utleiere i utkanten. Det private markedet kommer som regel med stive priser og dårlige, kortvarige kontrakter. Resultatet er at svært mange profesjonelle kunstnere står på bar bakke, uten et sted å jobbe. Uten kunstnere som jobber – ingen kunst!
«Uffameg, jula kom og gikk»
Høsten 2016 tok jeg kontakt med Kulturetaten vedrørende et ledig atelier i Kirkeristen som disponeres av dem. Den gang ønsket jeg å leie det midlertidig, til et prosjekt, siden jeg likevel visste at det stod tomt, og at en utlysning og tildeling kom til å ta tid.
Svaret jeg fikk, etter å ha sendt tre e-poster, var at det nevnte lokalet skulle lyses ut på nyåret – altså tidlig i 2017 – og at en kortidssleie, som jeg foreslo fra oktober til desember 2016, ikke ville la seg gjennomføre.
Det gir ikke mening. Men da jeg etterlyste fremgang i saken i februar 2017, fikk jeg dette svaret, fra spesialkonsulenten for seksjon for Kultureiendommer i Kulturetaten:
«JA, uffameg, jula kom og gikk. Vi jobber med utlysning nå men det er vanskelig å sette et tidspunkt fordi jo lenger vi venter jo flere blir ledige, om du skjønner».
Problemet er at nei, kjære Kulturetaten, jeg skjønner faktisk ikke hva dere mener.
Ikke holdbart
Nå er vi nemlig på god vei inn i sommeren 2018, og etter den informasjonen jeg sitter på så står dette atelieret fremdeles tomt.
Kunstnerkollegaer har i kveld fortalt meg om ytterligere fire atelierer som står tomme på Frysja, flere på Tøyen Trafo, og jeg er også redd for at dette gjelder enda flere bygg og atelierer.
En annen kollega var i møte med kulturbyråden om den samme saken rett etter sommerferien i fjor. Hun ble fortalt at de skulle gjøre alt de kunne for å få fortgang, oversikt, og så videre. Nå er det nettopp det jeg krever, for dette er ikke holdbart!
Marthe Elise Stramrud er billedkunstner og bor i Oslo.
