> Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
På flyturen din kan du nå kjøpe deg fri fra samvittighet med klimakvoter. Du kan gjøre opp for landets «klimaregnskap» og gå i null ved å «bidra til utslippsreduksjon» andre steder i verden.
På samme måte kan du i år slippe unna den vonde samvittigheten din av å feire jul i materiell overflod, og synge sanger om Bēṯ Leḥem og Det lovede land, med å bekjenne din fordømmelse av Israel, Netanyahu og jøder. Da går du fri. I alle fall fra deg selv.
Les også: Hva med pridefest hos Irans ambassade? Dit blir ikke Israel invitert
Sømmer seg ikke
Israel betyr «den som kjemper med Gud». Er det noe vi gjør i sekulære Norge, uten å vite om det, så er det å kjempe med Gud. Det er ikke slik at vi er uten religion, bare fordi vi ikke har en statskirke lenger. Eller fordi vi sier vi er ateister.
Religionen finner bare andre former, avhengig av hva tiden krever. I form av woke, i form av ideologi, i form av hat for en nasjon, en idé eller et folk.
En felles fiende forener – på samme måte som et felles mål skaper samhold.
Da jeg gikk på barneskolen, gikk vi i kirken til jul, for å synge julesanger og gudstjeneste. Jeg tror disse minnene sitter dypt i den norske følelsen av julestemning. I den norske folkesjelen. Sammen med snekker Andersen, fuglenek, juletre, ribbe, surkål, julenissen, sang og familie. Vi ser på julefilmer, og sangene vi synger, utspiller seg ofte i områdene Jerusalem, Bēṯ Leḥem, Nasaret, og Efraim.
Det var da fryktelig ubeleilig at alle disse områdene ligger i Israel, som NRK har svartmalt i folkemordets farger? Hmm. Vi skal jo nyte julen her i landet, med gode følelser, og familiehygge. Barndomsminner skal både hentes frem fra glemselen, og nye skal skapes i de små podene, for den kommende generasjonen.
Da sømmer det seg ikke at Israel, som er hovedscenen for vårt personlige og familiære juleeventyr, er besudlet med ord som folkemord, krigsforbrytelser og sivile som dør. Nei, for å veie opp, og fortsatt kunne feire jul, trenger vi å ta avstand, fordømme, og nærmest hate.
Les også: Palestina-aktivist gikk til angrep på gyros-restaurant – trodde gresk flagg var israelsk
Kjøper oss fri fra våre synder
Julekveldens ånd forener oss først når vi bekjenner vårt hat for Israel, med verbal flagellering og moralsk pisking av oss selv. Da har vi vist oss ydmyke, vasket oss rene for synd, og dermed gjort oss fortjent til både sprø svor og akevitt.
Vi ofrer vår avstand til antisemittisme på samvittighetens alter, til lyden av «Deilig er jorden».
Vi kjøper oss fri fra våre synder. Ved å begå en enda større synd.
God jul.
