> Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Det er virkelig pinlig å lese og lytte til VGs og Dagsavisens kampanje for Jens Stoltenberg som sentralbanksjef.
En politisk redaktør og en kommentator vet allerede nå at Stoltenberg er best kvalifisert.
Det er godt gjort.
Selv føler jeg meg ganske sikker på at Stoltenberg er kvalifisert. Om han er best kvalifisert, kan jeg umulig vite, siden jeg ikke kjenner den andre aktuelle kandidaten, Ida Wolden Bache. Når sant skal sies, kjenner jeg heller ikke Stoltenbergs kvalifikasjoner godt nok, akkurat når det gjelder denne stillingen.
Det er, uvanlig nok for toppstillinger i offentlig sektor, to kvalifiserte kandidater på søkerlisten til denne stillingen. Om det er enda flere som er aktuelle, vet vi ikke. Det er ikke forbudt for rekrutteringsbyrået og Finansdepartementet å ta kontakt med mulige kandidater etter at søknadsfristen er gått ut. Men – med to så sterke kandidater på listen – er det ikke så sannsynlig at de føler behov for det.
Mange synes å legge til grunn at Stoltenberg og Wolden Bache nå skal gjennom en reell konkurranse og rekrutteringsprosess. Det er nok også dette Wolden Bache har blitt forsikret om før hun søkte.
Jeg er likevel litt i tvil. Hvis Wolden Bache blir brukt – for ikke å si misbrukt – i en prosess som i virkeligheten ikke er reell, er det ille. Så la oss håpe at min tvil er grunnløs, og at prosessen er reell.
Stoltenberg og Wolden Bache har helt sikkert ulike sterke og svake sider, som må veies mot hverandre når rekrutteringsteamet skal innstille på hvem som bør være nummer én. Når begge er åpne søkere, og det er så stor offentlig interesse knyttet til prosessen og stillingen, må valget som foretas, være svært saklig begrunnet og troverdig.
Måten Hanne Skartveit i VG og Hege Ulstein i Dagsavisen skriver og snakker om Ida Wolden Bache på, er en studie verdt. Dette er kommentatorer som vanligvis er veldig opptatt av at kvinner skal kunne komme opp og frem. Mitt tips er at de ikke kjenner Ida Wolden Bache i det hele tatt, og de sitter milevis unna en rekrutteringsprosess som høyst sannsynlig er (og i hvert fall bør være) svært grundig. Jeg tror til og med jeg våger å påstå at Skartveit og Ulstein ikke er kompetente til å vurdere alt som er viktig og mindre viktig ved en kandidat til en slik stilling. Og jeg rødmer når jeg leser argumenter som at Ida Wolden Bache ikke vil greie å holde Nicolai Tangen i ørene. Hva slags holdning til kvinner er det? Eller til en kandidat de neppe kjenner? Og hvordan vet de at Tangen må holdes i ørene?
Sagt på en annen måte: Skartveit og Ulstein har ikke peiling på om Ida Wolden Bache eller Jens Stoltenberg er den beste kandidaten. Likevel fører de noe som ligner en kampanje for å få Jens Stoltenberg valgt som ny sentralbanksjef. Jeg aner ikke hvem de prøver å overbevise, eller hvorfor de gjør det.
Det virker bare veldig, veldig merkelig.
