> Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Mange unge gruer seg til å delta aktivt i samfunnsdebatten, engasjere seg i lokalpolitikken eller ytre meningene sine. Hatprat og netthets er en reell utfordring for demokratiet og ytringsfriheten i dag. Når unge mennesker trekker seg ut av det offentlige ordskiftet, taper vi som samfunn viktige perspektiver. Vi går glipp av meninger, og vi mister engasjement som kunne vært med på å gjøre samfunnet bedre.
Ungdommens ytringsfrihetsråd, satt ned av Norsk Pen og Fritt ord, bestående av ungdommer fra hele landet, har gitt ut en rapport om hvilke problemer som unge engasjerte møter i samfunnsdebatten i dag. Rapporten viser at unge aldri har vært mer aktive i den offentlige debatten enn i dag. Likevel er det svært mange unge som ikke deltar, spesielt de som ikke er en del av frivillige organisasjoner, politiske partier eller liknende.
Terskelen for å ytre seg oppleves som svært høy.
Kanselleringskultur
44 prosent av ungdommer i Norge har ifølge Fritt ord opplevd negative reaksjoner når de deler sine meninger. En tredjedel av ungdommer i Norge opplever at alderen deres brukes mot dem. Det er ikke lenger hva man sier, men alderen som blir avgjørende for hvilke tilbakemeldinger man får. Da er det ikke rart at man taper ungt engasjement.
De siste årene har samfunnsdebatten i Norge hatt en fremvoksende kanselleringskultur, viser rapporter fra Fritt ord. Substantivet stammer fra USAs «cancel culture». Det handler om at personer blir frosset ut av samfunnsdebatten eller av enkelte grupper dersom de motsier majoriteten eller ytrer en upopulær mening. I nyere tid har vi blant annet eksempelet Andrew Tate, som har hatt kvinnefiendtlige holdninger, og som mener at verden styres av en politisk elite. I stedet for å ta debatten om holdningene og meningene hans i offentligheten, stenges han ute fra sosiale medier.
Faren med å utestenge disse meningene er at de kan forsvinne ned i ekkokammere og bli enda mer ekstreme. Da får meningene leve i nettforum uten å møte motstand eller bli besvart. Skolen er en viktig arena for å lære seg å argumentere, reflektere, og tørre å dele egne tanker og erfaringer.
Hva kan gjøres?
Klasserommet bør være et trygt uenighetsfellesskap. Å legge opp til refleksjon og debatt er grunnleggende for at klasserommet skal oppleves som et trygt sted å dele meningene sine.
Utdanningsinstitusjonene kan også bruke debatter aktivt i opplæringen av pensum, og bruke debattinnlegg for å trene på å skrive. Med dette følger også opplæring i kildekritikk. På den måten lærer de unge å reflektere over egne tanker og meninger, samtidig som de tar del i et uenighetsfellesskap der de utfordres under trygge rammer.
I tillegg har organisasjoner og mediehus et ansvar for å invitere folk med ulik bakgrunn, og legge opp til at alle skal føle seg likestilte og velkomne. Det fordrer at terskelen er lav, og at oppfølgingen er god.
Skal vi ta vare på unges engasjement, er vi helt nødt for å gjøre sentrale grep som gjør at samfunnsdebatten ivaretar de unge, engasjerte stemmene.
Det brenner mange engasjerte sjeler der ute, men vi lar de slukne når vi ikke åpner dørene for dem.
Les også: Hold Durek Verrett unna norske elever
