Majken van Bruggen er flink til å porsjonere ut informasjon om sine personer: hvem de er og på hvilken måte de forflytter seg ut av fellesskapet. For det er nettopp en slik bevegelse som er gjennomgangstema for historiene i denne samlingen: Mennesker som er blir eller er blitt utskudd. Enten ved egne valg, eller at de bare gradvis er blitt parkert i periferien. På denne måten lar hun leseren ta del i usikkerheten som omgir dem, via trivielle hendelser og relasjoner.
Språket flyter svært godt, og van Bruggen unngår å uttvære eller utmale novellenes poeng. Leseren dras man ned på rollefigurenes nivå. Usikkerhet, utenforskap og begjær skildres med en presisjon og observasjonsevne som gjør alt svært gjenkjennelig. «Utskudd» markerer seg som en av årets fremste novellesamlinger.
